Velkommen til fest, musikk og poesi!

Logo_poesifestPoesifest 2015 blir en ellevill fest med battlerap, Flammetimen, Poesiraptus, Rem & Rem, og dikt og musikk med Lars Saabye Christensen og Jan Erik Vold.

Tekst: Knut Gørvell

Det er en stor glede å kunne invitere til Poesifest 2015. «Å skrive frie vers er som å spille tennis uten nett,» hevdet den amerikanske forfatteren Robert Frost i 1935. Enkelte ganger kan en kanskje lure på om det i det hele tatt finnes noen «bane» når det er snakk om moderne poesi. Det er antagelig derfor poesien fortsatt har stor betydning.

Dette er fjerde året Cappelen Damm og Flamme forlag inviterer til Poesifest. Vi håper og tror at dette vil bli en ellevill fest med både kamper og fint samspill. I en tid der poesien får altfor lite oppmerksomhet i forlagenes evige kamp etter bestselgere, ønsker vi å feire poetene og poesien med et sammensatt program av unge, ukjente stemmer og gamle favoritter.

Festen dras i gang med outsidernes poesi: Battlerap. I en battle konkurrerer to rappere mot hverandre om publikums gunst. Rapperne skal henge ut hverandre, samtidig som de prøver å demonstrere at deres egen lyriske finesse overgår motstanderens. Vi har fått tak i Nils m/Skils, den norske battlescenens ubestridte ledestjerne, og Bru, en av hans fremste utfordrere.

Untitled-6
Erlend Wichne, Morten Langeland og Kjersti Wøien Håland. Foto: Heidi Furre

Til Flammetimen har vi invitert tre poeter som forsøker nærme seg sentrallyrikken uten gamle dagers svulstigheter: Erlend Wichne, Kjersti Wøien Håland og Morten Langeland.

Årets lyrikk-samlinger vil du få smakebiter på under programposten Poesiraptus. Til denne programposten kommer Terje Dragseth, Odveig Klyve og Casper André Lugg.

Jan Erik Vold. Foto: Ulla Montan
Jan Erik Vold. Foto: Ulla Montan

Poesifest skal Jan Erik Vold gjøre noe han knapt har gjort før, nemlig underkaste seg sitt publikum. Opplesningen hans vil baseres på ønsker fra publikum, og alle kan være med på å stemme fram sitt ønskedikt av Jan Erik Vold.

Lars Saabye Christensen vil kanskje også lese noen gamle favoritter, for sammen med Tom Stalsberg skal han fremføre gamle og nye dikt. Begge disse seansene vil også være fylt med musikk, og der har vi fått med to fantastiske musikere: Mathias Eick og Andreas Ulvo.

Håvard Rem og sønnen Simen Rem har i flere år turnert med programmet Cohen, Dylan og Gud. I år har de også gitt ut et album med egne låter, Hustavler, så her blir det nok Cohen, Dylan, Gud og Rem.

I fjor var Yahya Hassan festpoeten, og også i år har vi valgt en dansk poet som selve festpoeten: Theis Ørntoft. Med sin siste diktsamling, DIGTE 2014, har han befestet sin posisjon som en av Nordens mest betydningsfulle unge poeter.

I likhet med to siste årene er det Tom Stalsberg som er poesivert.

Vel møtt til fest, poesi og musikk!

Untitled-1
Lars Saabye Christensen (foto: Magnus Stivi) og Tom Stalsberg.
Rem
Rem & Rem. Foto: Berit Roald

Loffen leder

Tale for loffen leder klart blant folkets Vold-favoritter.

Under Poesifest 2015 skal Jan Erik gjøre noe han knapt har gjort før: underkaste seg sitt publikum. I kveldens siste programpost, Volds jukeboks, vil Jan Erik Vold lese utvalgte dikt fra et over 50 år langt forfatterskap. Hvilke han skal lese, kan du fortsatt være med og avgjøre, ved å stemme på Volds beste dikt.

Foreløpig leder Tale for loffen klart, med fem ganger så mange stemmer som Kulturuke, som er neste på lista. Dette diktet var ikke en gang blant de nominerte, men er stemt frem i kommentarfeltet.

Her ser du Jan Erik Vold fremføre Kulturuke i Universitetets Aula for et par mannsaldre siden:

På de neste plassene i avstemningen følger i øyeblikket Faen i helvete-diktet, Hokusai, den gamle mester.., 13 måter å se verden på, Hustavle, Ingentings bjeller og Et nytt møte. Husk at skal du være sikker på å få med ditt favorittdikt, må du være med og stemme. Du kan stemme i skjemaet under.

Så stem nå, og kom på Poesifest lørdag 31. oktober!


Stem på Jan Erik Volds beste dikt

Untitled-4
Foto: Ulla Montan

Nå kan du stemme på ditt ønskedikt av Jan Erik Vold og få det fremført av ham på Poesifest 2015.

Poesifest 2015 skal Jan Erik gjøre noe han knapt har gjort før: underkaste seg sitt publikum. I kveldens siste programpost, Volds jukeboks, vil Jan Erik Vold lese utvalgte dikt fra et over 50 år langt forfatterskap. Hvilke han skal lese, er du med på å avgjøre, ved å stemme på Volds beste dikt.

Blir det en populistisk kveld, med dikt kun fra Mor Godhjerta? Eller blir poeten utstyrt med en kontraintuitiv, antipopulistisk leseliste, dominert av konkret poesi, skøytedikt og glemte perler fra dypet av En som het Abel Ek? Det er opp til deg å bestemme!

Flamme-redaktør Bendik Vold har valgt ut de tretti forhåndsnominerte diktene, men du kan også legge inn ditt eget forslag dersom du synes det er noen som mangler.

Som de sier i kampanjene: Don’t vote? Don’t complain.

Så stem nå, og kom på Poesifest lørdag 31. oktober!

 


Rem & Rem

Håvard Rem har i 20 år hatt forespørsler om å lage plate, men han måtte vente på at sønnen Simen ble stor nok før det ble en realitet.

Rem
Rem & Rem. Foto: Berit Roald

Håvard Rem har gitt ut en rekke bøker, både med egne fortellinger og dikt, samt gjendiktninger. Han har ikke bare gjendiktet deler av Bibelen og Shakespeare, men også Walt Whitman, Bob Dylan og Leonard Cohen. Håvard har også skrevet ti biografier og mange sangtekster. De siste to årene har han ledet flere programserier på NRK radio. Samtidig har han reist rundt med sin sønn Simen og spilt Dylan, Cohen og etter hvert en rekke egne sanger. De har utviklet låtmaterialet gjennom mer enn hundre konserter, og det resulterte i år i platen Hustavler.

Hustavler består av sanger hvor tekstene er hentet fra Håvard Rems dikt, sangtekster og gjendiktninger, og hvor melodiene er skrevet av Simen Rem, Janove Ottesen, Morten Harket, Bob Dylan og Leonard Cohen. Albumet varierer fra et akustisk vise-, blues- og salme-uttrykk til filmatiske lydlandskap, samt elektrisk, gitarbasert blues og rock. Anmelderne har vært svært entusiastiske, for eksempel skrev Fædrelandsvennen: «Det oser av sjel og nerve», mens Varden skrev: «Rett og slett en hyllest til livet slik det er».

På Poesifest for to år siden gjorde far og sønn Rem en uforglemmelig konsert, og vi er glade og stolte over å ha fått dem tilbake. De vil spille både Dylan og Cohen og selvsagt gi deg en del smakebiter fra Hustavler. Dette blir stort, for Rem & Rem er poesi og musikk, far og sønn, dikt og sang, Håvard og Simen, munnspill og el-gitar, stålstrenger og nylon, gutt og gamlis, Cohen og Dylan, rim og rytme, ”nyskapende forestilling” og ”eit høgdepunkt”, dress og slips. Det måtte 20 år til for at Håvard skulle lage plate. Men nå er Simen stor nok både til plate og konserter.

To poeter, tre trekk og en trompet

Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg vil fremføre nye og gamle dikt med en helt ny musikalsk partner på trompet: Mathias Eick.

Tekst: Knut Gørvell

Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg har siden 2008 hatt et sideprosjekt sammen som i dag kalles for Buicken, ettersom deres første fellesdiktsamling i 2010 heter Men Buicken står her fremdeles – en diktreise i Tom Waits’ fotspor i Amerika sammen med fotograf Lars Eivind Bones.

Lars Saabye Christensen. Foto: Magnus Stivi
Lars Saabye Christensen. Foto: Magnus Stivi

De tre reiste i utgangspunktet på en reportasje for Dagbladet Magasinet der Saabye Christensen var gjesteredaktør, og han ønsket å lage en større sak basert på skisser fra det Amerika du finner i Waits’ tekstunivers. Underveis i de drøye to ukene trioen var på tur – med tog, bil, stumtjenere, melkesyre og føtter – begynte Saabye Christensen og Stalsberg å utveksle små tekstskisser i dikterisk og prosaisk form, og dette utviklet seg til et humant monster som avstedkom bok på Aschehoug forlag.

Tom Stalsberg
Tom Stalsberg

I etterkant av utgivelsen ble det også spilt inn en lydbok, og da fikk de to poetene med seg to musikere fra den øverste hylla, gitarist Knut Reiersrud og trekkspill/banjo-fantast Stian Carstensen. De fire fant ut at: tja, kan vi ikke forsøke å reise litt rundt med tekst og dikt under banneret Buicken da? Som tenkt, så fort gjort. Siden 2010 har de gjort unna cirka 128 konserter – i tillegg til en sjømannskirketurné i USA høsten 2012.

Men under poesifestivalen blir det ikke Buicken som skal sørge for dikt og musikk fra hanskerommet. Nå blir det nye og gamle dikt, i tillegg til to helt nye musikalske partnere; Mathias Eick på trompet og Andreas Ulvo på piano.

Hvor ble det forresten av alle gutta?

 

Battlerap

Mange har en idé om hva battlerap er etter å ha sett den legendariske Eminem-filmen 8 Mile for en del år siden. Kunstformen har imidlertid utviklet seg i rasende tempo siden den gang, og mye er annerledes.

Tidligere var battlerap improviserte rap-konkurranser over hip hop-beats, og konkurransene hadde som regel form av turnering; vant man kvartfinalen, gikk man videre til semifinalen osv. Publikum var svært høylytt, og dommerne som kåret en vinner, gikk sjelden mot publikums mening. Det var et poeng at alt skulle være spontant, og man kjente derfor ikke til motstanderen på forhånd.

Fra 2007 har YouTube revolusjonert sporten: Dagens battles er forberedte, og a capella. De gjøres som regel med tilskuere til stede, men det primære publikummet er på internett. Dette har ført til langt høyere krav når det gjelder kvaliteten på innholdet – det bør være lite dødtid, tåle flere visninger, og dersom man må spole tilbake eller se om igjen for å få med seg alt, er ikke det noe problem. Battlerne gjør én og én kamp, på samme måte som i boksing (et stevne er altså ikke en turnering). Det er ikke vanlig å ha dommere. Ofte får man en bestemt følelse av hvem som vant, andre ganger ikke. Det er vanlig å legge vel så mye vekt på gjennomsnittlig antall visninger en battler får, som på antall seire versus antall tap. Når det gjelder seier eller tap, ser de fleste på kommentarfeltet på YouTube som en viktigere dommer enn live-publikummet. A capella-formen gir stor frihet til å variere tempo og intensitet, gestikulasjon og ansiktsmimikk, og gjør det enkelt for publikum å få med seg alt.

Grunnprinsippene er imidlertid uforandret ved sporten: To rappere konkurrerer mot hverandre om publikums gunst. Det vanligste er at man henger ut hverandre, samtidig som man prøver å demonstrere at ens egen lyriske finesse overgår motstanderens. Man kan vinne ved å bruke humor, ved å rappe bra, ved å plukke fra hverandre den andres karakter/personlighet, ved å bruke improvisasjon til å svare på det motstanderen sier, ved å skrive avanserte rim, ved å analysere den andres stil med negativt blikk, ved å bruke intrikate metaforer og ordspill, ved å ha en overlegen fremføring, eller med kombinasjoner av disse elementene. Det finnes ingen fasit på hva som er best, og det som vinner foran ett publikum, kan fort tape foran et annet. Rapperne har tre runder hver, med en på forhånd avtalt tidsbegrensning, ofte to minutter per runde.

Under Poesifest kan du se Battlerap med Nils m/ Skills og Bru, klokka 16.00.

Bru
Aleksander Bru
Nils med Skils
Nils med Skils

Poesiraptus

Vi har invitert årets poeter – ved fire av dem – til en oppleserfest. På Poesifest møter du Camilla Groth, Terje Dragseth, Odveig Klyve og Casper André Lugg.

Tekst: Frederik Lønstad

«Her er saa underlig …» skrev Sigbjørn Obstfelder og lurte på om han var kommet til feil klode. Gjennom historien har poetene elsket og hatet, besunget sin kjære, spottet sine fiender, reflektert over verdens beskaffenhet og menneskenes virketrang. Og alltid i et språk som har vært noe annet enn det prosaiske. Men hva synes dagens poeter, nå 122 år etter at den unge ingeniøren så verden som for første gang? Er de på rett klode, sammenlikner de sin kjærlighet med en rød, rød rose som Robert Burns gjorde, eller sin elskede med en sommerdag som William Shakespeare? Eller vandrer de er i et ødeland som TS Elliot og føler at språkblomsten så vel som blomstene selv er blitt en ingenmannsrose, som Paul Celan skrev? Er de politiske aksjonister, språkarbeidere, eller dyrker de l’art pour l’art? Vi har invitert årets poeter – ved fire av dem – for å kaste lys over spørsmålene. Men viktigere enn det, for å høre dem lese.

Tidlig i sommer kom Camilla GrothEt sted der ute er jeg lykkelig, en samling dikt skrevet til Edvard Munchs malerier. I denne boka vrenger hun forholdet mellom portrettøren og de portretterte: Her stirrer de tilbake på ham.

William Blake og Shakespeare, Georg Johannessen og Captain Beefheart er noen av dem vi møter i det storslagne langdiktet Jeg skriver språket som Terje Dragseth vil gi oss smakebiter fra på Poesifest. Han lar de grunnleggende spørsmålene rulle i en stor bølge av poesi.

I samlingen La oss ta den blå himmelen med storm forteller Odveig Klyve historien om en politisk prosess med store motsetninger: utbygginga av monstermastene i Hardanger.

Casper André Lugg skriver stillfarne og billedskarpe dikt om fødsel og død, utsatthet og tro i samlingen Dagene er som gress. Diktene hans handler om å miste seg selv til en større virkelighet enn den vi bygger selv.

Poesiraptusen gir deg nok ikke svarene på hva dagens poeter synes om vår planet, men du vil i alle fall få oppleve en viktig og givende oppleserfest.

Poesiraptus
Fra venstre: Camilla Groth (foto: Heidi Furre), Terje Dragseth (foto: Blunderbuss / Anna-Julia Granberg), Odveig Klyve (foto: Tove Elin Berg) og Casper André Lugg (foto: Kristin Lugg).

 

 

Festpoeten Theis Ørntoft


I fjor var Yahya Hassan festpoet på Poesifest, og i år er vi stolte over å presentere Theis Ørntoft!

Tekst: Dan Aleksander Andersen

”Jeg analyserer samfundene med min kritiske bevidsthed
jeg betragter verden
med mit skarpe blik
men jeg tror ikke, at bevidsthed og blik
er godt for noget som helst, siger jeg
ud gennem munden på min krop
omme bag hvis grænser
familien er samlet i haven
omme bag hvis grænser
planetens hastighed sætter trækronerne i brand”

Theis ØrntoftDet skjer store ting i dansk poesi for tiden. Noen hevder at den rike opplesningskulturen er en av hovedårsakene til at de danske poetene når et så stort publikum, andre hevder at det handler om tydelighet, at man har fått en generasjon poeter som ikke er redde for å snakke om akutte samfunnsspørsmål. Hvorom allting er, synes det uomtvistelig at Danmark fostrer det ene litterære stjerneskuddet etter det andre. Det går selvfølgelig ikke upåaktet hen her hjemme heller. I fjor var Yahya Hassan festpoet på Poesifest, og i år er vi stolte over å presentere Theis Ørntoft. Ørntoft er en av Nordens mest betydningsfulle unge poeter. Han brakdebuterte med den kritikerbejublede Yeahsuiten i 2009.

I sin siste bok DIGTE 2014 skriver Theis Ørntoft frem et språk for en tilstand nærmest uten håp. Det er en hyperbevisst stemme som fører ordet, ut ifra sin biologiske sammensetning og tanken om vekstideologienes uunngåelige fall. Det er en stemme som ikke lenger tror på samfunnenes og sivilisasjonenes utvikling, men betrakter verdenssituasjonen som et spørsmål om avvikling. Samtidig er DIGTE 2014 preget av en så slående formuleringsevne, og så sterke språklige bilder, at leseren paradoksalt nok sitter igjen med en nærmest vitalistisk verdensanskuelse. Fra fatalistiske bemerkninger som «jeg er likeglad indtil det er for sent/ og ved du/ at jeg tror det er et esensielt træk ved menneske anno kapitalisme», gjennom humoristiske vendinger som «jeg ser blå himmel langt deroppe/ jeg ser Dannebrog blafre i vinden som en side i en bog/ det var medrivende læsning så kort det varede», til vakre formuleringer om tap og menneskelig ansvar, oppviser Ørntoft en presisjon og poetisk spennvidde som er få forfattere forunt.

Her er et par av de mange hyllestene til Ørntofts DIGTE 2014:

«Ørntofts digte er breaking news på den ægte måde, en unatur og urnatur af sprogfigurer, der strømmer fosforescerende gennem sin læsers bevidsthed og giver hende en mørk og fremmed stemme i struben.» Lillian Munk Rösing, Politiken

«(…)DIGTE 2014 er et hovedværk i de sidste ti års danske lyrik, så har jeg ikke sagt for meget.» Tue Andersen Nexø

Flammetimen: Sentrallyrikk på en annen måte

Kan man skrive sentrallyrikk i 2015? Dikt om de såkalt evige spørsmål – havet, døden, kjærligheten? Til Flammetimen har vi invitert tre poeter som forsøker nærme seg disse emnene uten gamle dagers svulstigheter.

Tekst: Bendik Wold

Poeter
Fra venstre: Erlend Wichne, Morten Langeland og Kjersti Wøien Håland (foto: Heidi Furre)

Erlend Wichne gjør havet til ledemotiv i sin debutsamling Hav, sløyd. Han skriver late, deilige sommerdager ved sjøen inn i store, sprellende tanker om kjærlighet, identitet, død og begjær. Hele planetens historie fins i etterlatte gjenstander i fjæra. Madrassen til de to elskende er et verdenshav. Samtidig som to kompiser gleder seg til å stå på berget med fiskestang og vente på napp.

Kjersti Wøien Håland nærmer seg døden på fryktsomt vis i sin andre diktsamling Panikk! Mer spesifikt handler boka om angst, helt konkret: panikkangst – en tilstand som selvsagt er uløselig forbundet med en dødsbevissthet. Med poetens egne ord: «å herre/ eg kjem til å døy/ på midterste rad/ under ein dårleg musical/ med beinskjøre eldre/ på kvar side». Så er spørsmålet: Etter panikkanfallet, kan man gjenfinne tryggheten? Kan man skrive dikt som passer på dikteren? Som passer på seg selv?

Morten Langelands Den egentlige kommunen er en diktsyklus hvor et jeg og et du følges gjennom fire faser, fire årstider. Det handler om kjærligheten, men like mye om kjærlighetens motsats – ensomhet, isolasjon. Diktene svinger utålmodig mellom lede og glede, mellom tilbaketrekning og deltakelse. Her står ekstatiske utbrudd og gammelmodig sentimentalitet side om side med Cola Zero og jenter som tisser bak søppelkasser som sparedusjer, det hele mens sesongene kantrer mot hverandre.

 

Volds jukeboks

Nå kan du nominere ditt ønskedikt av Jan Erik Vold og få det fremført på Poesifest. Jan Erik Vold lar seg styre av deg og publikum under programposten Volds jukeboks.

Tekst: Bendik Wold

Populisme er ikke det første man forbinder Jan Erik Vold med. Siden debuten i 1965 har han konsekvent gått mot folkemening og rådende trender. Han var hjem- og familieorientert i de politiske 70-åra, han var sorgtung og innadvendt på det festglade 80-tallet, han ble først virkelig eksplisitt politisk etter Murens fall – da alle andre sluttet å snakke politikk.

I forfatterskapet har Vold gang på gang gjort det motsatte av hva man forventet av ham. Han fulgte opp publikumssuksessen Mor Godhjerta med kykelipi, den mest utfordrende diktsamlingen han noensinne har gitt ut. Og han har stadig vekk overrasket sine lesere ved å stille et behov de ikke visste de hadde – det være seg med en nylesning av Kristoffer Updal, en oversettelse av dagboka til en ung østerriksk jødinne eller en rehabilitering av Alf Prøysen som forfatter og sanglyriker.

På Poesifest 2015 skal Jan Erik gjøre noe han knapt har gjort før: underkaste seg sitt publikum. Hele opplesningen vil baseres på forhåndsinnmeldte requests. Blir det en populistisk kveld, med dikt kun fra Mor Godhjerta? Eller blir poeten utstyrt med en kontraintuitiv, antipopulistisk leseliste, dominert av konkret poesi, skøytedikt og glemte perler fra dypet av En som het Abel Ek? Det er opp til deg å bestemme. Som de sier i kampanjene: Don’t vote? Don’t complain.

Klikk her for å stemme!

Jan Erik Vold. Foto: Ulla Montan
Jan Erik Vold. Foto: Ulla Montan