Sanne gleder

sanne-gleder

Tidligere i høst fikk jeg med meg en uvanlig opplesning. Vi hadde nettopp gitt ut Sanne gleder, en diktbok av Lars Saabye Christensen med illustrasjoner av Stian Hole. Det er i utgangspunktet et sjeldent møte. Visst har Hole laget omslagene til mange av bøkene til Saabye Christensen — omslag som også er brukt av mange utenlandske forlag —, men de hadde ikke jobbet sammen på denne måten før. Det nye samarbeidet er i seg selv merkverdig. På hver sin kant har de mottatt de fleste litterære priser som det er mulig for en norsk forfatter å få. Boka ble heldigvis akkurat som vi håpet, et samarbeid som også var et videre løft for begge. Man skulle tro at det hele ville ende der. Men Saabye Christensen har også et langvarig samarbeid med Mathias Eick, en musiker som spiller over hele verden og har en rekke solide utgivelser bak seg (blant annet sammen med Jaga Jazzist og på renommerte ECM). Sammen fant de tre frem til at de skulle lage et lite show sammen, der Mathias Eick spilte, Saabye Christensen leste og illustrasjonene til Stian Hole ble vist på et lerret. De som var til stede da de samlet seg på scenen tidligere denne høsten fikk med seg noe unikt. Det var selvfølgelig ikke et multimedieshow på Pink Floyd-nivå. Heldigvis, kan man si. Det vi var vitne til var noe langt mer lavmælt og tankevekkende, et sett der ord, bilder og tekst — gjennom improvisasjon — gikk opp i en større enhet. Den gang var det ikke nødvendigvis gitt at de kom til å samles igjen. Men nå har vi fått det til. Lørdag klokka 21 samles de på scenen som en del av Poesifest i Cappelen Damms lokaler. Mathias Eick har med seg pianist Erlend Slettevoll også, for å styrke uttrykket ytterligere. Jeg anbefaler alle å ta en tur innom i morgen kveld klokka 21. Kom deg opp av sofaen. Kom deg på trikken. Sett fra deg ølglasset der du sitter (og finn en ny øl her hos oss). Dette har jeg sett før, og jeg vet at det blir fint. Eller kanskje blir det enda finere denne gangen. Alt tyder på det. Og etterpå spiller Unnveig Aas en gratis minikonsert. Jeg håper at vi ses.

— John Erik Riley

Sjarmerende alvor: Om «Kristin Berget inviterer»

Kristin Berget (foto: Fredrik Arff}
Kristin Berget (foto: Fredrik Arff}

En av de første ideene som dukket opp da vi begynte med programmering av årets Poesifest var denne: Hva med å invitere Kristin Berget, en markant poet og bred poesileser, også av poesi i utlandet, til å lage en egen programpost. Hva vil vi få høre da? Hvilke uventede ord og klanger vil dukke opp underveis? Nå er programposten klar. I den forbindelse har John Erik Riley ringt henne for en liten prat om poetene som skal være med på «Kristin Berget inviterer».

 

Hallo Kristin Berget. På Poesifest 19. november skal du stå for programposten «Kristin Berget inviterer». Du har invitert Maiken Horn Bolset, Jørn H. Sværen og Monica Aasprong til å lese opp. Hvorfor akkurat disse tre?

Da jeg blir spurt om å velge, var det mange innfallsvinkler jeg kunne ha valgt. Men jeg hadde uansett lyst til å ha med en som var helt ny. Det var viktig. Så landet jeg på at jeg ville ha noen tydelige og distinkte stemmer som skiller seg ut i en poetisk samtid.

 

Hva er det ved Bolsets poesi som skiller seg ut?

Det var en enormt forfriskende lesning. Hun har en ureddhet i temavalgene sine. Det er en type stemme du kanskje har sett mer i Sverige og Danmark, men ikke her. Hun skriver tett på kvinnekroppen på en veldig uhøytidelig måte, samtidig som det finnes et stort alvor i prosjektet. Selv om det er lekent er det ingen lettvintheter her. Hun viser god kontroll, selv om det på overflaten kan virke kaotisk.

 

Ser du noen koblinger mellom henne og disse to andre?

Ja, først og fremst fordi hun staker ut et selvstendig prosjekt. Både Jørn og Monica har helt egne prosjekter.

 

Jørn først: Hva er det selvstendige og unike ved ham?

Han er helt særegen. Jeg vet ikke om noen andre som har gjort som han har gjort. De fleste av bøkene gis ut selv. Han designer og selger dem på egen hånd. Boka på Kolon er en samling av disse egne prosjektene.

 

Han er jo musiker og kjent fra bandet Ulver. Merker du noe av det i tekstutgivelsene?

Jeg tenker på bøkene som er veldig selvstendige prosjekter. Han er en veldig skriftlig poet. Jørn skriver tydelig for boken og har utarbeidet dette lille formatet på gjerne 24 sider med en linje på hver side. Jeg opplever at det han gjør i tekst er veldig forskjellig fra musikken.

 

Men dette med tekst på siden, hvordan det ser ut, det bringer oss til neste person, som er Monica Aasprong? Hva vil du si om henne?

Monica har et ganske stort spenn der Jørn er ganske spisset. Hun har gitt ut en roman, men også hele Soldatmarked-prosjekt, som har spent over flere år.

 

Hvordan er hun som oppleser?

Jeg er blitt veldig grepet av henne som oppleser. Det er noe som fremtrer som tydelig i tekstene hennes, særlig når hun leser opp. Noen ganger tenker jeg at teksten er skrevet mye mer lydlig enn vi først får med oss. Klangen blir løftet opp fra papiret og blir tydelige for oss i og med opplesning. Hun har visst sagt at mens hun skrev Sirkelsalme hadde det oppstått en melodi som hun noen ganger har sunget underveis i opplesningen.

 

De plasseres av og til ut i en eksperimentell fløy, men de er kanskje ikke det?

Tvert imot. Jeg oppfatter dem som ganske tradisjonsbevisste. Jeg leser de ikke som om det først og fremst for dem handler om å bryte med noe. Jeg tenker at det er langt til fransk og amerikansk avantgarde. Smådistribusjonen som Jørn har holdt på med var litt nytt i norsk sammenheng. Begge to skriver et gjenkjennelig språk, der vi ikke først og fremst må slite med meningsforståelsen Men i Jørns arbeid, for eksempel, er det en stillhet og alvor og det krever noe av meg som leser.

 

Og det liker du?

Ja. Det er noe som er vesentlig i dette, å måtte konsentrere seg ordentlig om det som tilsynelatende ser enkelt ut. I det øyeblikket man gjør den anstrengelsen, merker man også det som ikke står skrevet. Det er som om vi fornemmer det store havet under overflaten som vi ikke ser, men som vi aner er der. De har en stor stillhet i språket som jeg kan bli ganske sjarmert av. Det er ikke en mistillit til språket, men noe annet.

 

Da gleder vi oss til sjarmerende alvor, Kristin. Takk for praten. Vi ses 19. november!

Festpoeten Søren Ulrik Thomsen

Søren Ulrik ThomsenNår Søren Ulrik Thomsen gir ut en ny bok i Danmark, går den gjerne i mange opplag. På et besøk i Danmark observerte Linn Strømsborg i Flamme forlag dette på nært hold. Da sto den siste diktsamlingen til Thomsen utstilt sammen med Min kamp av Karl Ove Knausgård. Med andre ord var det disse to bøkene som gjaldt. Thomsens forfatterskap spenner over tre tiår. Han har beveget seg fra å skrive frem sublime blikk på storbyen, til en mer religiøs og erkjennelsesmessig poesi, til å ansees som en nærmest folkelig poet. Allerede med debuten Slang City var han en poet å merke seg, og med utgivelsen Nye Digte ble han en av Nordens mest særegne dikterstemmer. I år kommer Thomsen til Poesifest for å holde prologen, og ikke minst for å snakke om sitt eget forfatterskap og poesiens muligheter. Bli med på denne sjeldne muligheten til å stifte bekjentskap med en viktig og uvanlig poet, som har hatt innflytelse på litteratur i hele Norden. Hjertelig velkommen til Norge, Søren Ulrik Thomsen!

Morten Langeland leser

Morten Langeland, foto Heidi FurreI år ble Morten Langeland tildelt Stig Sæterbakkens minnepris. Derfor har vi invitert ham tilbake til Poesifest for å lese fra sine bøker. Det er slettes ikke utenkelig at han leser noe nytt også. Varm gjerne opp med dette intervjuet fra tidligere i høst: «Poesi har muligheten til et voldsomt nærvær, ikke for å være intimiserende, men for å trekke leseren helt nært på sitt eget liv.» Vi gleder oss til å se og høre Morten Langeland 19. november. Du møter ham klokka 19. Bli med!

Hvem velger hvem?

banner-portretterNils-Øivind Haagensen om Poeter plukker poeter: «Stafett er stafett, heter det som kjent på skispråket. For å antyde at stafetten er ulik alle andre renn. Men i litteraturen fins det bare et renn: stafetten. Forfattere som skriver etter forfattere som har skrevet. Derfor er det ekstra fint å kunne invitere til Poeter plukker poeter, hvor nettopp dette essensielle aspektet, den evige stafetten, ved skrivinga kommer for en dag. Eller kveld. Fordi her leser ikke poetene seg selv, men hverandre. Nummer en velger og leser nummer to som velger og leser nummer tre og så videre. Et dikt, en presentasjon. Geir Gulliksen, Eldrid Lunden, Kjersti Bronken Senderud, Steinar Opstad, Anne Bøe og Sigurd Helseth. Hvem har valgt hvem – og hvorfor? Kom og hør.»

Velkommen til Poesifest 2016!

Lars Saabye Christensen. Foto: Magnus Stivi

Cappelen Damm og Flamme forlag inviterer til Poesifest lørdag 19. november! Vi feirer de gode og kloke ordene i alle tenkelige former. (Og rydder også plass til de rare og urovekkende ordene.) Programmet starter klokka 17 i våre lokaler og fortsetter utover kvelden.Kom og hør kjente poeter og debutanter lese alt fra hustavler til konseptuelle dikt. Få med deg samtaler og opplesninger og musikk.

Årets festpoet, den store danske lyrikeren Søren Ulrik Thomsen, blir intervjuet, leser og forteller. Unnveig Aas spiller og synger. Lars Saabye Christensen leser fra Sanne gleder til musikk av Mathias Eick. Norges fremste poeter plukker sine favoritter.

Programmet er gratis og åpent for alle. Dørene åpner klokka 16, og det selges bøker, mat og drikke hele kvelden. «Er du glad? Er du trist? Er du gå’n? Bli med!»

Unnveig Aas

Søren Ulrik Thomsen · Kristin Berget · Lars Saabye Christensen · Unnveig Aas · Dan Aleksander Ramberg Andersen · Nils-Øivind Haagensen · Eldrid Lunden · Geir Gulliksen · Kjersti Bronken Senderud · Steinar Opstad · Anne Bøe · John Erik Riley · Audun Mortensen · Caroline Kaspara Palonen · Casper André Lugg · Morten Langeland ·  Erlend Wichne · Mathias Eick · Monica Aasprong ·  Erlend Slettevoll · Jørn H. Sværen · Maiken Horn Bolset · Stian Hole

Kristin Berget

(Foto, i stigende rekkefølge: Magnus Stivi, Lena Isaksen og Kristin Folsland Olsen.)